Hvorfor skal vi gi bort penger, egentlig?
Jeg har tenkt mye på det å gi penger. Eller rettere sagt: å gi bort mine penger. Paulus skriver til korinterne at Gud elsker en glad giver, og det veit jeg ikke om jeg kan kalle meg. Noen ganger gir jeg rett og slett fordi jeg føler jeg burde. Og fordi jeg tror jeg har litt godt av det.
Jeg har to hovedgrunner for å gi bort penger, der den andre grunnen er påvirket av den første. Så først: fordi Jesus sa jeg skulle. Og jeg tror Jesus har bedre peiling på hva som er lurt enn meg. Grunn nummer to: fordi det ikke er mine penger, ikke egentlig. Eller sånn velger i alle fall jeg å se på det. For det er jo mine penger. Jeg jobber for de, og de går rettmessig inn på min bankkonto. Så etter at skatten er betalt, noe Jesus forresten også sa at jeg skulle gjøre, gjør jeg egentlig som jeg vil med pengene. Dersom jeg har lyst til å spare de eller sløse, så er det mitt valg.
Og det er det også å gi de bort. For jeg velger stadig å gi litt bort. Og det koster meg hver gang, både faktisk og litt mentalt. Om vi går tilbake til Paulus og korinterbrevet så påsto han at en hver skulle gi det han hadde bestemt seg for i sitt hjerte, og ikke med ulyst og tvang. Så da skal ikke jeg føle meg tvunget til noe. Men når Jesus snakka så mye om penger som han gjorde, så må han ha ment det. Han hadde ikke giddet å bruke så mye tid på det om det ikke var viktig.
Antageligvis er det viktig for meg også. Kanskje er det meg det er viktigst for, ikke de som mottar pengene. Eller, la oss i det minste strekke oss til femti-femti i den saken. For jeg lever i et samfunn som prøver å påvirke meg til at om jeg bruker penger, helst masse penger, blir jeg lykkeligst. Og jeg blir sugd inn i en materialistisk boble. Med det legger jeg min elsk på penger og ting. Det er så fryktelig egoistisk, og litt skummelt.
For utenfor mine trygge rammer finnes det mange mennesker som trenger at jeg deler av mine penger. Og da sitter jeg igjen med muligheten å gi, gi penger til de som trenger det, og til det som føles viktig og riktig for meg. Så kanskje gir jeg litt med glede likevel. Det er i hvert fall noe der, en slags lettelse. Pengene går til noe eller noen som trenger det, og om jeg ikke er så glad giver, så skjønner jeg at jeg har godt av det.
