Etter hvert som myndighetene iverksetter endringer, har vi mer kontakt med hverandre igjen. Mange snakker om at de gleder seg til å komme tilbake til normalen, mens andre snakker om at nå er det en ny normal. Det som er helt sikkert er at vi aldri egentlig vet hva fremtiden bringer, hva som skjer med samfunnet, eller hvordan «normalen» vil bli. Siden i sommer har vi fått lov til å være litt mer sosiale. I Oslo kan vi ha besøk av så mange vi vil om de er vaksinert, og opptil tjue personer hvis de kan holde en meters avstand. Forskjellen er stor fra begrensningene som ble pålagt oss for snart ett år siden.
Høsten har derfor startet opp med mindre hjemmekontor og de aller fleste barn og ungdommer er tilbake i skolen. For mange gjør det at rutiner og rytmer er tilbake til en slags normalitet.
For vår del betyr dette at vi kan ta opp igjen relasjonen til flere. Savnet etter fellesskap med naboer, venner og familie har vært krevende å kjenne på. Denne høsten inviterer vi igjen til husfellesskap og det er fantastisk fint å kunne dele liv, lese bibelen og be sammen. Noe vi ikke har kunnet gjøre siden mars for halvannet år siden.
Nå som samfunnet åpner mer opp kan vi løfte blikket og se oss rundt i eget nabolag. Be for de menneskene som lever i dine omgivelser. Noen kjenner du godt, andre er fremmede for deg. Legg merke til om det er noen som står frem for deg, som tankene dine kretser rundt og som Gud kanskje minner deg på. At du skal be for de eller gjøre noe konkret. Invitere på en rusletur i nabolaget, sette av litt ekstra tid, noen minutter neste gang dere møtes i gata, eller oppgangen. Spørre: hvordan står det til med deg, egentlig? Lytt litt ekstra til svaret, samtidig som du ber til Gud inni deg: «Hva gjør du Far, er det noe du vil minne meg på, at jeg skal bidra med? Gud er allerede tilstede hos ethvert
menneske, og han vil gjerne ta deg med på noe av det han gjør. Er det noen som trenger praktisk hjelp? Har du stående ting som kan gis bort til andre som trenger det?
Det er lite som skal til for å bety en stor forskjell i andre menneskers liv. Ta nabolaget med deg inn i din egen bønnetid, og ta initiativ til å gjøre godt og være god når Den hellige Ånd minner deg på noen konkret. Er du usikker? Det er aldri galt å gjøre godt, eller være vennlig. Spre et smil, et hei, et åpent hvordan står det til, eller en kaffekopp i solveggen. I forbifarta. Tilfeldige små handlinger i godhet forandrer verden.
