Fysiske skader vet legene ofte hvordan de skal behandle for å gro. Men psykisk smerte er ofte mer sammensatt. Hva hjelper det egentlig å snakke med noen, når problemene uansett ikke løses?
De fleste av oss vil i løpet av livet oppleve at det gjør vondt i sjelen. Noen ganger vet vi hva smerten handler om, andre ikke. Noen lever med psykisk smerte som kommer og går periodevis. Det vonde kan være forbigående, eller vedvare over tid.
Tilleggssmerter
Det som kan være utfordrende med sjelens smerte er at vi ikke alltid forstår den eller ser hva vi kan gjøre med det vonde. En del av det vi bærer på, bekymrer oss for eller sørger over lar seg ikke løse. Dette kan føre til tilleggssmerter som tar seg uttrykk i følelser av håpløshet, maktesløshet og ensomhet.
«Ensom er sterk»
Vi er mange som har vokst opp i en kultur hvor det råder en ubevisst sannhet, som forteller oss at «du skal helst klare deg selv og ikke være andre til belastning». Det kan virke som om ønsket om å være selvstendig ligger latent i oss fra vi er små. Vi ser det allerede hos det lille barnet, som bestemt sier til mamma eller pappa når det får mer hjelp enn det ønsker: «Jeg kan selv!». Vi har laget oss uttrykk som understreker verdien av å klare seg selv: «Ensom er sterk», sies det, som om det var sant.
Det var aldri meningen at vi skulle gå alene…
Med denne (usanne) sannheten følger også skammen som hindrer oss i å be om hjelp når vi trenger noen å snakke med. Men det var aldri meningen at vi skulle gå alene. Gud skapte oss til fellesskap, fordi han så at de tikke var godt for mennesket å være alene. Når Adam prøvde å gjemme seg i Edens hage, så ga Gud i sin store omsorg ikke opp, men han lette til han fant ham.
Når løsningene ikke er løsningen
På et tidspunkt var det noen som sa til meg at «det er jo ikke noe poeng i å snakke med noen. Det er ingenting i min situasjon som vil bli annerledes bare fordi jeg snakker om den. Hva hjelper det egentlig å snakke med noen?» Jeg stod igjen, og klarte ikke å gi noe godt svar der og da. Men i dag har jeg atskillig flere samtaler bak meg, både som sjelesørger og konfident, og jeg har funnet ut at samtalene handler oftest om noe helt annet enn å finne løsninger.
En av Fermates konfidenter sa: «Jeg har gått mye i terapi og ulike slags behandling, uten at jeg har klart å nyttiggjøre meg det. Men det har hjulpet meg å komme hit til samtaler. Jeg vet ikke helt hva det handler om, men det har hjulpet».
En vei ut av ensomhet
Det jeg har erfart er at selv om ikke virkeligheten forandrer seg når vi snakker om det som er vondt, så kan det likevel være noe som blir annerledes når vi får lov til å sette ord på smerten. Vi får ryddet og sortert i tanker og følelser, som gjør at vi kanskje ser enkelte ting i et nytt lys. Videre er ofte ensomheten en tilleggsbyrde når vi strever med ting som tynger oss. Gjennom støttende samtaler med noen som lytter og prøver å forstå kan vi finne en vei ut av denne ensomheten.
Trenger du, eller kjenner du noen som trenger en samtale?
Ta gjerne kontakt med Fermate sjelesorgsenter, post@fermate.no eller samtalebestilling@fermate.no
