Anne Lin, nå begynner du i ny jobb som assisterende generalsekretær Laget, etter 16 år i regionen. Vi vil gjerne høre hva som er det viktigste du sitter igjen med etter disse årene?
«Det er alle enkeltmenneskene det handler om. Små ting gjort i kjærlighet som får store konsekvenser i det store bilde» «Og jeg blir slått av menneskers tro, innsats og vilje. Jeg vil si til lokale ledere og medarbeidere i Acta og Normisjon Øst: Det dere gjør har stor verdi.» «Ingen av oss kan gjøre dette alene. Det er fellesskap det handler om.»
Hvorfor takket du ja til å jobbe i Acta?
«Jeg hadde alltid hatt et stort hjerte for tenåringer, ledertrening og disippelgjøring, det var dette utdanningen min på MF handlet om også og jobben var helt i tråd med dette. Det opplevdes som å få drømmejobben! Jeg hadde masse tanker og ideer som ny inn i Acta, men så ganske raskt at det handlet om å finne en balanse i å ta vare på de gode tingene fra historien og samtidig være med å skape nytt. Uten endring er vi ikke i bevegelse»
Du startet som tenåringskonsulent i 70 % i 2005 og etter en liten pause for å jobbe med produksjonen til filmen Yohan barnevandreren i 2007, sammen med ektemannen din og hans familie, var du tilbake i Acta. Så fra 2011 var du Actaleder, etter hvert fast ansatt før du etter en lenger prosess ble ansatt som regionleder sommeren 2016. Som leder, hva er ditt bidrag?
«Jeg er som leder opptatt av at vi vet hvor vi skal, men like viktig er hvem vi skal gjøre det sammen med. Det er viktig at stab og medarbeidere opplever seg som en viktig del av teamet, får bruke styrkene sine og at de er støttet og kjenner seg ivaretatt. Jeg har ønsket å være en som leder gjennom relasjoner» «Også tenker jeg at det viktigste i alt vi gjør er å peke på Jesus. I små og store oppgaver er vi til for at mennesker skal få bli kjent med han.»
Når du ser tilbake på reisen i Normisjon og Acta, hva ser du tilbake på?
«Jeg er veldig takknemlig for tilliten jeg har blitt vist. Jeg har fått vokse som leder, blitt kjent med meg selv, mine egne begrensninger. Jeg har fått vokse i tydelighet og funnet trygghet i den lederutrustningen jeg har. Det har vært viktig. Veldig tidlig oppdaget jeg at rett person på rett plass er viktig. Og jeg trives godt med at folk er bedre enn meg og har en annen utrustning enn meg, slik at vi sammen kan skape fantastiske ting.»
Men, når du blir spurt om å være regionleder, svarer du først nei. Hva skjedde?
«På det tidspunktet var stillingen alt for omfattende og administrativ. Den passet meg ikke, men så ble jeg utfordret på å skrive et motivasjonsbrev og det var gjennom det jeg fant motivasjon. Jeg er motivert av å gjøre mennesker til Jesus-disipler, og bygge fellesskap. Jeg har tro for at vi skal få være kirke for hverandre når vi møte i alle de små og store fellesskapene i Acta og Normisjon, og at vi måtte jobbe for å skape noe nytt for noen nye, slik at vi ikke ble oss selv nok. Når jeg kunne snakke om det og finne formen på rollen med det utgangspunktet var jeg klar for rollen. Men, vi rigget en lang prosess hvor jeg fikk overlapp med en endringsleder og det gav meg frihet til å bygge en framtidig stab og region. Sammen fikk vi lage noe nytt. Vi ble også samlokalisert med Storsalen menighet, noe som også endret mye på hvordan vi samarbeider som stab, region og kirke.»
Takk for din tjeneste og åpne lederstil Anne Lin, din evne til å bygge tillit og nære relasjoner har vært av stor betydning og mange kommer til å savne ditt nærvær i regionen. De siste to året har du også brukt mye tid og ressurser på Oppland og sammenslåingsprosessen. Har du tro på prosjektet?
«Det har vært et privilegium å få følge Oppland tett og bli kjent med og få nye venner der. Normisjonsfamilien i Øst vokser og i det ser jeg nye muligheter og potensiale. Jeg opplever det som at skuta er rigget og har lagt fra kai og hver og en av oss skal få fylle inn vår rolle slik at vi når ut – like til jordens ende.»
