Nåden – som må fylles på, på ny og på ny
Noen ting er slik at vi gjør det. Og så er man ferdig med det.
Som for eksempel å: Lære å sykle, spille en fotballkamp, levere eksamen, lære å svømme, lære å skrive, pugge gangetabellen..
Mens andre ting er litt sånn at selv om man har gjort og lært det.. Så må du gjøre det på ny og på ny og på ny for at det skal vare. Som å male husveggen, vanne en plante, spise mat, holde seg i form, holde rommet/huset ryddig! Og slik er det med Nåden også!
Å være kristen handler om å tro på at Jesus har reddet oss så vi kan få leve sammen med Gud.
«For så høyt har Gud elsket verden, at hver den som tror på han ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». Johannes 3, 16.
Det er lett for oss å lære mye om Gud og Jesus og om det som står i bibelen. Når du har hørt historien om Moses, eller døperen Johannes, eller Jesus mange nok ganger, så kan du jo den ganske godt etterhvert. Litt sånn som å lære seg å skrive, sykle eller snakke. Det sitter liksom fast hjernen.
Men akkurat den ene ting som gjør kristendommen helt fantastisk, og spesiell og annerledes en alle de andre religionene i verden, det er en ting som ikke så lett å lære seg. Det er dette som handler om nåde! Nåde betyr «gratis». Og selv om jeg har hørt om nåden sikkert over 100 ganger, ja kanskje 1000 ganger. Så er det akkurat som om at jeg ikke helt klarer å lære det.Jeg klarer liksom ikke å tro på at Jesus fikset alt, og at min frelse, og min identitet som kristen er helt uavhengig om jeg gjør det bra, og er snill og flink eller ikke. Nåden er nemlig at Jesus gjorde jobben for meg, og deg.
Dette fester seg liksom ikke helt. Men det er likevel så utrolig viktig å huske på. Akkurat som at vann er livsviktig for en plante, og mat og drikke er for oss mennesker. Derfor må vi alltid huske på å «fylle på» troen vår, med budskapet om nåde. Fortellinger og sanger og bønner og bibelvers om nåden. Slik at vi kan minne oss selv, og andre på, at vi er frelste, alle som tror. Av nåde!
Skrevet av Daniel Skjøtskift Johannessen
