På Sankthansaften var det 60 år siden Fossheim leirsted ble innviet. Flere titalls tusen barn og unge har vært innom leirstedet og fått et møte med Jesus, slik visjonen alltid har vært.
Noen måneder før Even Kilde døde 11. august, 97 år gammel, fikk Steinar Tosterud et videointervju med Even. Der forteller han sin versjon av historien om Fossheim.
En dag i 1959 hadde han og Petra vært ute og fisket i Bjørkelangensjøen nedenfor hjemmet sitt. Mens de renset garnene sa Even: «Du Petra, nå tenker jeg på Jesu disipler. De forlot garn og båt og fulgte Jesus.» «Akkurat det samme tenkte jeg,» svarte Petra.
Fiskegarna har ikke vært brukt etter det, forteller Even i intervjuet. De opplevde det som et kall, satte seg på syklene og dro til Fossheim der de brukte alle sine krefter fram til Petra ble syk og døde i 1991, bare 69 år gammel.
Audun Aasen ble kretssekretær på Romerike på femtitallet. Han hadde vært i USA og opplevd leirarbeid for barn og unge. Det ville han prøve å få til her også. Barne- og ungdomsarbeider Ella Edvardsen hadde drevet leirarbeid i leide lokaler og drømte om eget leirsted. Slik begynte det.
Gunerius Lang på Fosser kom på tanken å gå til sine naboer, tre søsken Holtet på Østli, og spørre om tomt til leirsted. Joda, Indremisjonen kunne få kjøpe tomta ned mot Fossersjøen. Aasen ble ivrig. Han gikk til Kretsstyret og fikk grønt lys. Sørum kommune hadde ei stor tyskerbrakke som de gjerne ville selge. Den besto i hovedsak av lemmer som kunne demonteres – og takstoler.
– Vinteren 1958 var det et merkelig vær, minnes Even. Først kom det mye snø. I begynnelsen av februar kom det mildvær og mye av snøen smelta. Og med en lang kuldeperiode til langt ut i mars var det mulig å få kjørt materialene til Fossheim. Det var jo ingen vei.
Fossheim ble bygd i løpet av 1958, og sommeren 1959 ble den første leiren holdt. Petra fikk fast ansettelse fra sommeren etter, sier Even, men sjøl fikk han aldri noen ansettelse. Likevel har han brukt all sin fritid og mer enn det på Fossheim.
I 1962 ble Fossheimkomiteen opprettet. Det ble for mye for Kretsstyret å håndtere alt det praktiske. Even ramser opp flere ivrige ektepar rundt på Romerike som gjorde en stor innsats med driften i begynnelsen. Noen av ildsjelene hadde en formell rolle, innvalgt i Fossheimkomiteen, men vel så mange var bare ildsjeler som delte visjonen om å gjøre Jesus kjent blant barn og unge og som gjerne gjorde dugnad.
Olav Berger bor på Frogner og er en av de sist gjenlevende fra pionertida på Fossheim.
– Jeg husker Hans Thorkildsen ringte en lørdag, forteller Olav. Even hadde ringt og trengte hjelp straks. Martin Løhren hadde gravd opp en dreneringsgrøft på morgenen, men det var fare for frost om natta. Asbjørn Nordberg, Hans Thorkildsen, Even og jeg sto på langt utover lørdagskvelden før vi kunne benke oss til kaffe på kjøkkenet hos Petra.
I 2000 fikk Even Kongens Fortjenestemedalje for sin innsats på Fossheim. Even løftet fram sin kjære Petra i sin takketale. Sønnen Åsmund forteller at han til og med har tillatt seg å føye til «Petra og» foran navnet sitt på Diplomet. De var sammen om denne viktige tjenesten i Guds Rike!
Helt til det siste var Even innom Monica Borstad, som nå har ansvaret for driften på Fossheim, og oppmuntret henne.
– Hun er så flink, sier Even med ettertrykk i intervjuet. Han var også glad for at Per, mannen til Monica, gjør så stor innsats der. Han sier det ikke, han Even, men det kan vel tenkes han kjenner igjen noe fra sin egen tid akkurat i det!
Terje Holmedahl
